Evas døtre – om kvinnefilmfestivalen i Creteil ’93 og om feministisk film

Hva er nå denne helvetes kvinnefilmen? Annet enn mas og kjas over hvor fælt vi har det alle sammen på denne trøtte jord? For ikke å snakke om formspråket, som er så langsomt du skulle tro fremviseren har hekta seg opp. Eva strakte seg grådig etter kunnskapens tre, og resultatet var at sykdom og elendighet vant innpass på jorden. Nå filmer Evas døtre all elendighet. Det er bare å innse realitetene: alt håp er ute.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1993 Bestill nummeret

Relatert

INNTRYKK FRA LONDON FILM FESTIVAL 2015

Av Helene Aalborg

Blogg: Z har vært på filmfestival i London og valgt blant kremen av filmer i det gedigne og varierte filmprogrammet. Her følger våre inntrykk fra festivalens første dager.

En uunngåelig mann

Av Hugues F-J Rolland

Z #2 1997: Å reise på filmfestival kan raskt utvikle seg til en odyssé mot filmkunstens indre gemakker. [...] | kun utdrag

Debutantenes Cannes – og litt til

Av Tor Fosse

Z #3 1993: Det er en stund siden mai, men Zs Cannes-rapportør har igjen tatt for seg festivalens underskog av [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Av Jon Iversen

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

Av Gunnar Iversen

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag