Evas døtre – om kvinnefilmfestivalen i Creteil ’93 og om feministisk film
Hva er nå denne helvetes kvinnefilmen? Annet enn mas og kjas over hvor fælt vi har det alle sammen på denne trøtte jord? For ikke å snakke om formspråket, som er så langsomt du skulle tro fremviseren har hekta seg opp. Eva strakte seg grådig etter kunnskapens tre, og resultatet var at sykdom og elendighet vant innpass på jorden. Nå filmer Evas døtre all elendighet. Det er bare å innse realitetene: alt håp er ute.
Relatert
INNTRYKK FRA LONDON FILM FESTIVAL 2015
Blogg: Z har vært på filmfestival i London og valgt blant kremen av filmer i det gedigne og varierte filmprogrammet. Her følger våre inntrykk fra festivalens første dager.
En uunngåelig mann
Z #2 1997: Å reise på filmfestival kan raskt utvikle seg til en odyssé mot filmkunstens indre gemakker. [...] | kun utdrag
Debutantenes Cannes – og litt til
Z #3 1993: Det er en stund siden mai, men Zs Cannes-rapportør har igjen tatt for seg festivalens underskog av [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Videovold, virkelighet og The Sultan of Splatter
For effektmesteren Tom Savini handler realisme om mer enn en overfladisk likhet med virkeligheten. | kun utdrag
Fra arkivet
Verdens beste kinosystem som myte og virkelighet
Z #3 1997: Det norske kinosystemet strir ikke bare mot «fattigdommen», men nå også mot private [...] | kun utdrag
Kortfilmfestivalen – hvorhen?
Z #1 1987: Under årets kortfilmfestival i Trondheim ble det fra flere hold ytret en del kritikk mot [...] | kun utdrag
