Evas døtre – om kvinnefilmfestivalen i Creteil ’93 og om feministisk film

Hva er nå denne helvetes kvinnefilmen? Annet enn mas og kjas over hvor fælt vi har det alle sammen på denne trøtte jord? For ikke å snakke om formspråket, som er så langsomt du skulle tro fremviseren har hekta seg opp. Eva strakte seg grådig etter kunnskapens tre, og resultatet var at sykdom og elendighet vant innpass på jorden. Nå filmer Evas døtre all elendighet. Det er bare å innse realitetene: alt håp er ute.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1993 Bestill nummeret

Relatert

INNTRYKK FRA LONDON FILM FESTIVAL 2015

Av Helene Aalborg

Blogg: Z har vært på filmfestival i London og valgt blant kremen av filmer i det gedigne og varierte filmprogrammet. Her følger våre inntrykk fra festivalens første dager.

En uunngåelig mann

Av Hugues F-J Rolland

Z #2 1997: Å reise på filmfestival kan raskt utvikle seg til en odyssé mot filmkunstens indre gemakker. [...] | kun utdrag

Debutantenes Cannes – og litt til

Av Tor Fosse

Z #3 1993: Det er en stund siden mai, men Zs Cannes-rapportør har igjen tatt for seg festivalens underskog av [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Alfred Hitchcock og Bernard Herrmann: Mestere i spenning

Av Nanette Nielsen

Det er vanskelig å snakke om Alfred Hitchcock uten også å nevne hans partner-i-spenning, komponisten Bernard Herrmann. Gjennom ti år og åtte spillefilmer – fra The Trouble with Harry (1955) til Marnie (1964) – klarte denne dynamiske duoen å utfordre tilskueren på nye måter som skulle revolusjonere selve filmopplevelsen. | kun utdrag

Å se og høre landskaper: Ry Cooder møter Wim Wenders

Av Peter Larsen

Regissøren Wim Wenders og gitaristen Ry Cooder har bare samarbeidet om to spillefilmer. Den ene filmen skapte filmhistorie, den andre er stort sett glemt i dag. To filmer – og to diametralt forskjellige filmmusikalske løsninger. | kun utdrag