Dødelig dans

Musikk i videospill er et område som i veldig liten grad har blitt behandlet av musikkvitenskapen. Også blant populærmusikkvitere har dette i stor grad blitt neglisjert. Men hvorfor er det ingen interesse for dette relativt nye mediet blant f.eks. musikkvitere? Eller for å snu det hele rundt, hvorfor skal vi undersøke musikken i videospill, er dette et område som krever humanistisk akademisk refleksjon, videospillenes dårlige rykte tatt i betraktning?

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2001 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Transfilmens mange ansikter

Hva er transfilm? Et innblikk i transfilmens mange uttrykk. | kun utdrag

Ekstatiske overganger – transkjønnede sansninger i The Matrix

Lana og Lilly Wachowskis The Matrix er et av nøkkelverkene i nyere filmhistorie, og den mest innflytelsesrike filmen skapt av transpersoner. I denne teksten utforskes filmen som et gjennombrudd for en ny type transestetikk, og som en film som utfordrer våre binære forestillinger om kjønnsidentitet. | kun utdrag

Se! Berøre! – Om bilder av skimrende og overskridende transpornobegjær

Kulturen vår har strikse forestillinger om det mannlige og det kvinnelige, og vi har også fastlåste forestillinger om hva det å være transkjønnet innebærer. Kan transpornoen åpne opp for alternative forestillinger, om kjønn og kjønnsroller, identitet og transseksuelt begjær? | kun utdrag


Fra arkivet

Kjønnsdrama på lerretet, kjønnsblindhet i bransjen

Z #2 2007: Så er det slått fast fra høyeste autoriserte hold: Det eksisterer en iøynefallende kjønnsurettferdighet i det norske kulturlivet. Det måtte en ambisiøs feminist og kulturminister til - med ballene på rett sted - for å våge å stå i mot et massivt press fra mektige aktører i bransjen mot å ta opp hvilke kvalitetsforringende konsekvenser dette har. Tallene som kulturminister Trond Giske la fram 8. mars, kan ubehagelig klart tale for seg selv. Nøkkelposisjoner i filmbransjen: 21 prosent kvinner, 79 prosent menn. Antall regissører: 19 prosent kvinner, 81 prosent menn. Produsenter: 19 prosent kvinner, 81 prosent menn. Sånn er det med den saken.

Ny giv, gamle problemer – Erik Gustavsons «Blackout»

Z #4 1986: 80-tallets brudd med det gamle i norsk film sees tydeligst i Blackout. I denne analysen av filmens [...] | kun utdrag

Tokyo og erindringens arkitektur – et reisebrev

Z #3 2002: Det siste halvåret har jeg bodd i Sim City. Men det er andre som spiller, selv kan jeg kun vandre [...] | kun utdrag