Underholdningsvoldens mekanikk

Voldsproblematikken i media er full av paradokser. Like konfliktfylt som volden selv er våre holdninger til vold. Hvorfor er underholdningsvolden så populær, og hva er det som kjennetegner den, spør Trygve Panhoff.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1998 Bestill nummeret

Relatert

Forsker med volden for øyet.

Av Jon Edvard Iversen

Z #4 2004: Ragnhild Bjørnebekk intervjuet av Jon Iversen: "- Kultur, og dermed medier, kan brukes positivt i kampen mot vold og annen kriminalitet. Kultur helbreder. Kunst handler om å flytte grenser og gjøre verden til et bedre sted å være..."

«Kjønnslige skildringer som virker støtende…» Om den norske pornografilovgivningen og rettspraksis

Av Barbara Gentikow

Z #4 2004: Hva menes med begrepet «støtende» i straffelovens pornografiparagraf? Medieviter Barbara [...]

Hvem skal man egentlig beskytte gjennom barnereklameforbudet?

Av Margareta Rönnberg

Z #4 2004: Vil klarere definerte aldersgrenser og forbud mot barnereklame på kinoene bidra til å skjerme [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.