It’s lonely at the top
Siden stiftelsen av Norsk Film AS i 1932 har denne institusjonens mektige menn vært å regne for den norske filmbransjens øverste instans. Direktørstolen i Norsk Film AS synes samtidig å ha vært sete for en viss skrekkblandet fryd, og alle som har besatt stillingen har unektelig kjent at det blåser hardest på toppen når ansvar skal fordeles. Ikke sjelden har stillingen blitt beskrevet som en uriaspost, men like ofte har direktørene selv påpekt hvilken ære de føler ved utnevnelsen. Z har snakket med tre av dem.
TweetRelatert
Mens vi nok en gang venter…
Z #2 1983: Det blåser laber bris innen norsk filmproduksjon for tiden. Ikke så rart, kanskje, krisetider og [...] | kun utdrag
Perfekt mord med ettertanke
Z #3 1992: Z’s medarbeider fikk etter lang tids jakt en intervjuavtale med filmregissøren Eva Isaksen. [...] | kun utdrag
Sigve Endresens «Byttinger»: Fra dokumentar til underholdningsfilm?
Z #1 1992: I Byttinger har Sigve Endresen beholdt temaet fra For harde livet, men byttet fra dokumentar- til [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
Endelig ny kinolov?
Z #2 1983: I januar 1981 nedsatte Justisdepartementet et utvalg til å utrede en eventuell endring av [...] | kun utdrag