Redaktør: Jon Iversen
Fra sivilisasjonen til søppelhaugen – en kritikk av Lasse Glomms «Sweetwater»
Romanbearbeidelser har en naturlig plass i det norske filmlandskapet, og har stått for noen av den norske filmens største suksesser. Men å lage film etter litterære forelegg har sine problemer. Ofte er det vanskelig å erstatte de grep og virkemidler som finnes i originalen med filmmediets egen fortellemetodikk. Lasse Glomms…
Noen tendenser i norsk film – Tancred Ibsen og Hollywoodparadigmet
Er norske filmer gode eller dårlige? Norske filmer vurderes etter en Hollywood-målestokk, hevder Lars Thomas Braathen og Ove Solum i denne artikkelen. Under overflaten i norsk filmdebatt ligger en forventning om at god film skal se ut som Hollywood-filmene. Klassiske norske filmsuksesser som Fant, eller nyere suksesser som Orions belte…
Dreyer i Norge – Carl Theodor Dreyer og Glomdalsbruden
Den norske filmhistorien er ennå i stor grad uskrevet. Gjennom en serie artikler i Z gjør filmforskeren Gunnar Iversen et forsøk på å belyse noen punkter i denne historien. Denne gang presenterer han den danske filmregissøren Carl Th. Dreyers «norske» filmer: Prästänkan som ble innspilt i Norge og Glomdalsbruden som…
Christina Bergs fangenskap – En anmeldelse av Egil Kolstøs film
I sommer hadde Egil Kolstøs fjerde helaftens spillefilm endelig premiere etter en klippeprosess som har vart i tre år! Filmen har fått tittelen Fengslede dager for Christina Berg, og er et realistisk og nyansert kammerspill mellom tre kvinner i en fengselscelle. Tittelen er kanskje litt merkelig valgt, ordspillet som går…
I kortfilmens forunderlige verden
Kortfilmfestivalen er avholdt i Grimstad for første gang, og som vanlig faller det meste av rosen på festivalkomiteen og det meste av riset på norske kortfilmskapere. Igjen skortet det på den sunne, allminnelige fortellergleden, og alt for få regissører kan den vanskelige kunsten å begrense seg. Lager norske kortfilmregissører filmer…
Fra Ungarn: Svart-hvitt, men mest svart…
Et av Kortfilmfestivalens absolutte høydepunkter var møtet med den unge kvinnelige filmregissøren Ildikó Szabós filmer In Flagranti (1982) og Den andre siden (Masik Oldal, 1984). Ildikó Szabó har nylig avsluttet innspillingen av sin første langfilm, og hennes to stilsikre og originale kortfilmer produsert av Béla Bálazs Studio i Ungarn lover…
Orson Welles på sporet av den tapte tid – en omtale av «Familien Amberson»
Orson Welles var en av filmhistoriens mest ambisiøse kunstnere. Hans storverk Familien Amberson fortjener et gjensyn til tross for at produsentene aldri tillot Welles å lage den filmen han egentlig hadde tenkt seg. Welles’ forsøk på å gjenskape fortiden har likhet med Marcel Prousts litterære storverk «På sporet av den…
Beatgenerasjonen – Fra utadvendt livsdyrkelse til passivt opprør
En ny interesse for den såkalte «beat-generasjonen» i amerikansk kulturliv er i ferd med å vokse fram. Den manifesterer seg bl.a. gjennom Janet Formans nye dokumentarfilm The beat generation. Samtidig har vi fått «neo-beat generasjonen». Det innadvendte opprørets generasjon. Klarest kommer denne kanskje til uttrykk i Jim Jarmuschs filmer Stranger…
Kardemomme by: Utopi med plassmangel
Med hjelp av Thorbjørn Egner har Bente Erichsen forsøkt å overføre en unik og populær utopi til filmlerretet uten å omforme den. Men å lage film i et selvsnekret, stilisert univers er vanskelig, særlig etter at filmen har erobret gatene og fabrikkene. Kanskje omeletten ville blitt mere spennende hvis noen…
Begynnelsen på en historie: En synder i sommersol?
Margrete Robsahm kunne i Haugesund presentere sin første film som regissør, Begynnelsen på en historie. Robsahm er ingen nybegynner i filmmiljøet, men har både skuespillererfaring og filmadministrativ erfaring bak seg. Med filmen har hun både lykkes og mislykkes. Det er blitt en personlig film med fine glimt av poesi som…
Om å erobre filmmediet – en samtale med Sølve Skagen
I hvert nummer framover vil Z presentere en aktuell filmpersonlighet i intervjuform. Intervjuene er først og fremst blitt til for å la filmarbeidere og andre komme til orde på en grundig måte, men kan kanskje også fungere som et bidrag til den nyere norske filmhistorien. Først ute er Sølve Skagen…




