Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Siste Z: Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna.
Siste Z: Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna.
_
Z #2 2024: En kort guidet tur gjennom Argentos innflytelse på giallosjangeren, med vekt på glansperioden på 1970-tallet, innbitte motstandere og hvordan kultureliten over tid har forandret syn på Argento og hans filmer.
_
Blogg: Luca Guadagnino server en nådeløs ball direkte inn i motebildet med tennisfilmen Challengers. I beste Guadagnino-stil er det blitt en forførende, pulserende og ikke minst moteriktig periodefortelling om sex, klasse, konkurranseinstinkt og tennistalent.
_
Blogg: Federico Fellini tar deg med inn i underbevisstheten i sitt mesterverk «8 ½». Via filosofer som Kierkegaard og Nietzsche, og filmskapere som Lars von Trier og Bong Joon-ho, ser Ole Kevin Rodberg nærmere på hvordan Fellini leker med filmmediet viser oss at en filmskaper tom for ideer likevel kan vise oss vårt autentiske selv.
_
Blogg: Fellinis klassiker La dolce vita (1960) – der et dekadent og spirituelt forfalt miljø skildres med en blanding av fascinasjon og avsky - relanseres nå på kino. For meg er filmens poetiske og komiske tone, samt grunnleggende ambivalens dens mest fascinerende kvalitet, og grunnen til at jeg stadig vender tilbake til den.
_
Z #2 1986: Kaos er mer enn bare et essay om den sicilianske landarbeiderklassen før århundreskiftet, mer enn bare en dramatisering av Pirandello, mer enn bare en billedskjønn film. Dette hevder Trond Olav Svendsen i denne artikkelen som følger noen røde tråder gjennom brødrene Tavianis flerdelte form, og ender med en erkjennelse av filmkritikerens begrensninger…
_
Z #2 1987: Francesco Rosi er en av etterktigstidens fremste filmskapere. Han er først og fremst samfunnskritiker som i en rekke sviende filmer har analysert de sosiale og politiske strukturene i det italienske samfunnet. Rosi er en undersøkende filmjournalist som med vibrerende oppriktighet og kjølig tyngde har brukt film som virkelighetsforskning og våpen.
_
Z #3 1987: Franco Zeffirellis Verdi-filmatisering Otello går for tiden på kino i Norge. I denne artikkelen beskriver Trond Olav Svendsen både denne filmen og andre møter mellom filmmediet og operaformen.
_
Z #2 1988: Bernardo Bertolucci intervjuet av Finn Skårderud
_
Z #4 1990: Et førstesideoppslag i avisen Dagbladet satte nylig et spørsmålstegn ved farsrollens eksistens. Behovet for å kvitte seg med dårlig samvittighet er stort blant travle karriere-fedre. Samtidig er filmen blitt et viktig forum for formidling av erfaringer omkring farsrollen. Artikkelforfatterne, to fedre som aldersmessig kunen vært far og sønn, konstaterer at farsrollen finnes og diskuterer behandlingen […]
_
Z #2 1991: Oppsiktsvekkende mange av de italienske filmene vi har fått se i Norge de siste årene har handlet om film og kino, gjerne med et snev av nostalgi henimot tidligere tiders film og kino. Så også Såpetyvene som nå er aktuell på norske kinoer.
_
Z #2 1988: Paolo og Vittorio Taviani hyller i God morgen Babylon den store amerikanske filmregissøren D. W. Griffith. – Tavianibrødrene legger seg i sin film tett opp til Griffiths stil, men er mer intellektualiserende, hevder artikkelforfatteren. Det er spunnet mange myter omkring Griffith. Brødrene Taviani holder seg heller ikke strengt til historiske fakta i sin rekonstruksjon. Men […]
_
Z #2 1987: Fra å være en rutinert og produktiv håndverker har Ettore Scola de siste årene blitt en egenartet regissør som har skapt en rekke lavmælte og populære filmer. Etter en lang læretid som manusforfatter på italienske slapstick-romantiske komedier, ofte kalt commedia all’italiana, og som regissør på en rekke velbakte, men profilløse «filmpizzaer» og eksperimenter, fikk Scola […]
_
Z #4 1989: Denne artikkelen handler om Nikita Mikhalkovs syn på filmregi. Den sovjetiske regissøren er mannen bak filmen Sorte Øyne (1987), han er dessuten teaterregissør og skuespiller. Redaksjonsmedlem i Z, Ingrid Wiese, hadde Mikhalkov som lærer i filmregi under et opphold i Roma i 1988. Artikkelen er basert på hennes notater. Den første delen av artikkelen, «Timer […]
_
Z #4 1983: Brødrene Tavianis filmer er i høyeste grad team-work. De både skriver manus og regisserer SAMMEN. De mener at hver scene har sitt eget liv; derfor tillater de ikke at én av de to regisserer en hel scene; de regisserer annenhver billedinnstilling. I Norge er deres filmer lite kjent, eksperimentene er ikke importert, kun mesterverkene. NFK […]
_
Z #4 1983: Årets kortfilmfestival i Trondheim får besøk av Giannalberto Bendazzi, som har med seg et utvalg italiensk animasjonsfilm. Vi gjengir her en artikkel Bendazzi har skrevet om animasjonsfilmens vilkår i hans hjemland. Italia har på mange måter vært et foregangsland når det gjelder animasjon; dette til tross for en vanskelig produksjonssituasjon og en viss kunstnerisk isolasjon. […]
_
Z #4 1987: Venezia fortsetter å synke i havet, det myke lyset gir skyggene pastellfarger. For å komme til Lidoen (og festivalen) må båt tas i bruk, en reise der skjønne bilder glir forbi, den åpne havflaten, den lille båten du deler med mange andre. Byen er så vakker, og rammen rundt festivalen er en del av totalinntrykket, […]
_