Når nåla treffer vinylen – filmscener der popmusikken virkelig sitter
Siste Z: Zs medarbeidere Chloé Faulkner, Atle Hunnes Isaksen, Ingrid Rommetveit og Marte Stapnes gir deg noen av sine favoritter.
Siste Z: Zs medarbeidere Chloé Faulkner, Atle Hunnes Isaksen, Ingrid Rommetveit og Marte Stapnes gir deg noen av sine favoritter.
_
Siste Z: En mester med film og tv-referanser: Kate Bush er artisten som har foredlet sine distinkte, gotiske, kvinnesentrerte sangfortellinger med kunstspråket fra film og tv. Hun var også med på å forandre musikkvideoen slik vi kjenner den.
_
Siste Z: Da popstjernene solgte kinobilletter, filmen solgte plater – og The Beatles perfeksjonerte det hele.
_
Siste Z: Hvordan popmusikken i The Virgin Suicides, The Rules of Attraction og Donnie Darko skaper filmikoniske øyeblikk.
_
Siste Z: En rask odyssé gjennom Bowies filmkarriere – kunstneren som stadig skiftet form, men alltid forble seg selv.
_
Siste Z: Om bruken av popmusikk i 60- og 70-tallsfilmen, compilation-lydsporenes fremvekst, og hvilken rolle popmusikken spiller i den legendariske filmen Harold and Maude.
_
Siste Z: Når musikken klaffer ekstra godt med en filmscene, kan vi praktisk talt kjenne det på kroppen. Men hvordan brukes popmusikk for å involvere oss seere rent kroppslig?
_
Z #4 2023: La oss utvide den slitte påstanden om at musikk «skaper stemning» i film, til at filmmusikk kan skape stemningstablåer med egenverdi. Da finnes det knapt et bedre eksempel enn Vangelis’ musikk til Blade Runner.
_
Z #4 2023: Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit Temaredaktør for denne utgaven: Gunnar Iversen Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig? Med dette nummeret av Z ønsker vi å fokusere på nettopp dette aspektet ved filmopplevelsen, fra bruk av nærbilder til kostymer, filmmusikk og spesialeffekter som får […]
_
Blogg: Lydia Tár er så intelligent, kultivert og karismatisk at det er lett å la seg forføre. Zs anmeldere Marte Stapnes og Chloé Faulkner diskuterer mytemaskinen TÁR.
_
Blogg: Giuseppe Tornatores Ennio: The Maestro er ikke bare den definitive dokumentaren om hans faste samarbeidspartner Ennio Morricone, men også et inderlig, to og en halv times langt kjærlighetsbrev fra de mange som arbeidet sammen med ham eller hadde ham som forbilde.
_
Z #2 2019: Filmkritikere får ofte kritikk for å unngå å behandle musikken i filmene de omtaler. Men da vi spurte et lite utvalg norske filmkritikere om deres favoritter innen regissør/komponist-samarbeid, skortet det verken på kunnskap eller forslag. Spørsmålet var, som for komponistene: «Kan du nevne ett eller flere par i filmmusikk-historien som du setter spesielt høyt?»
_
Z #2 2019: Hva er vel mer naturlig enn å spørre dem som faktisk lager filmmusikk om deres favoritter innen komponist/regissør-samarbeid? Vi har stilt et knippe norske filmkomponister ett spørsmål: «Kan du nevne ett eller flere par i filmmusikk-historien som du setter spesielt høyt?»
_
Z #2 2019: 15 undervurderte komponist/regissørpar, noen mer kjente enn andre, i et spenn fra tradisjonelle Hollywood-variasjoner til mer alternative, internasjonale samarbeid. Listen er ikke rangert.
_
Z #2 2019: Ti år før John Williams ble introdusert for en ung og lovende Steven Spielberg, hadde han knyttet seg til en annen idiosynkratisk regissør: Robert Altman. Samarbeidet skulle vare over flere tv-episoder, en kortfilm og to spillefilmer, men filmhistorisk har dette kunstnerisk ambisiøse og eksperimentelle uttrykket stått fullstendig i skyggen av Williams’ mer kommersielle suksesser som Star Wars, Harry Potter og Jurassic Park.
_
Z #2 2019: Om komponist/regissør-samarbeidet mellom Gunnar Sønstevold og arne Skouen
_
Z #2 2019: Regissøren Wim Wenders og gitaristen Ry Cooder har bare samarbeidet om to spillefilmer. Den ene filmen skapte filmhistorie, den andre er stort sett glemt i dag. To filmer – og to diametralt forskjellige filmmusikalske løsninger.
_
Z #2 2019: Det er vanskelig å snakke om Alfred Hitchcock uten også å nevne hans partner-i-spenning, komponisten Bernard Herrmann. Gjennom ti år og åtte spillefilmer – fra The Trouble with Harry (1955) til Marnie (1964) – klarte denne dynamiske duoen å utfordre tilskueren på nye måter som skulle revolusjonere selve filmopplevelsen.
_
Z #2 2019: Ansvarlig redaktør: Ingrid Rommetveit Temaredaktør for denne utgaven: Thor Joachim Haga
_
Blogg: Ryuichi Sakamoto: Coda er ikke en dokumentar om en kunstner. Det er en dokumentar der en kunstner slipper oss intimt inn i egen kreativitet og skaperevne.
_