Regi, manus: Hamza Kader | Med: Patrice Demoniere | Prod: Fabien Greenberg, Bård Kjøge Rønning, Kristoffer Holen | 2025 | 10 min.

Sult er løst basert på romanen av Hamsun, der en sultende bohem vandrer hvileløst rundt i Christiania, den blir også lett sitert i åpningsbildet.

Flott foto er en gjenganger i programmet, og det gjør seg også gjeldende i Sult som er filmet som en innbydende HBO-pilot og til tider ser ut som en eksklusiv editorial i Vogue. Det er en svært ambisiøs kortfilm med tilsynelatende høy produksjonsverdi. Det hele er akkompagnert av stemningsfull felemusikk av Valkyrien Allstars’ Tuva Syvertsen.

I Sult blir Oslo en kald og ubarmhjertig by, der den svarte hovedpersonen ikke er velkommen i det gode selskap og kjenner på utenforskap og kalde skuldre. Filmen har et snev av performance-kunst i en drømmeaktig fantasisekvens, indusert av hovedkarakterens gjennomgripende sult – en slags parabel om indre skjønnhet uavhengig av hudfarge.

Han snakker med Stig Henrik Hoff om alle avslagene, som mener det ikke burde være noe problem for ham å få roller. Det er noe annet for Stig Henrik Hoffs karakter, for i følge ham selv er det nemlig  “ikke så lett for en hvit dude i bransjen akkurat nå”. Det er mye bedre å tilhøre en minoritet, ja, faktisk har det aldri vært vanskeligere å være hvit. Det er et vittig grep, som selv satt helt på spissen virker deilig provoserende.

For det er ikke vanskelig å forestille seg at selv om kakebiten man har tilgang på er blitt marginalt større, så er det fremdeles en liten kake vi snakker om, sammenlignet med det kakebordet Hoffs karakter kan meske seg med. Det er kanskje ikke så rart at hovedkarakteren får nok.

Ida Cathrine Holme Nielsen