For de av oss som har gjennomlevd det, er det ingen tvil om at slutten av 90-tallet og det tidlige 2000-talls (såkalt Y2K) skjønnhetsidealer var noe nær nådeløse. Squishii Pad spiller de slibrige bindreklamene vi husker fra denne tiden et ironisk puss. Disse som spilte på feministisk ‘frihet’ som resultat av et vellykket menstruasjonsprodukt. At stress og Libresse rimer ble melket til olympisk gullmedalje.
Datidens reklamer var et noe nær absurd forsøk på å avtabuisere menstruasjon, samtidig som det ble brukt blå illustrasjonsveske som blod. Den blå illustrasjonsvesken er en tydelig referanse i Squishii Pads syreblå fargepalett – den danner til og med et helt badebasseng til sist. Det samme er de kritthvite buksene karakterene har på seg, som alltid ble brukt i reklamene som det ypperste symbolet på frihet.
Squishii Pad kommenterer også hemningsløst på ideen om at bindgigantene har forsøkt å selge på en eller annen hyperkapitalistisk sexfaktor.
Den bobleaktige y2k-typografien, dataanimasjon og ikke minst produktdesignet på selve Squishii Paden, som kortfilmen omhandler, er fantastisk utført. Akutt tidsmaskin med moderne særpreg. Metalliske neonoverflater, chokers, blå øyenskygge, tangatruser over buksekanten, gjennomsiktige meshbluser og syregrønne belter bidrar til å fullføre illusjonen.
Squishii Pad er en svært gjennomført konseptuell stiløvelse. Det er ikke minst en morsom, effektiv og ellevill samfunnskommentar i Hedda Viriks regi. Selv om underteksten er noenlunde dystopisk.
