Son of Sauna er et forunderlig, lekent kammerspill med skråblikk på badstuetrenden og saunakultur. Regissør Mathaildy introduserer oss for to unge kjærestepar i en badstue. Som et estetisk firkløver strammer de muskler og påfører leppestift. Men den polerte overflaten slår fort sprekker når flere mennesker entrer saunaen. En hårete mann klemmer seg inn mellom parene, en kvinne heller vann over kullet og veiver med kvister. De nyankomne tilfører rommet rynker, mageruller og svette.
Mens heten stiger, begynner intimsonen å brytes ned. De nyankomne er flere og langt mer oppsøkende. De smiler og tar plass. – Dette er ikke for alle, sier en av dem mens de unge kvinnene irriterer seg over varmen. Det er en absurd, liten kortfiksjon som Mathaildy sammen med manusforfatter Mathilde Berg gir oss. Filmfotograf Birk Øren leverer nærbilde på nærbilde, av armhuler, en bikinitruse som rettes på, fingre som klør seg over magen. Til slutt blir posørene presset ut, alle bortsett fra én: Elias (Kristian Lien).
Med slørete blikk overgir han seg til varmen og det kollektive ritualet. Det hele glir over i en slags hallusinatorisk syretripp. Ola Kvamsdals klipp og Ørens kamera løser kroppene opp i kaleidoskopiske mønstre, fargelagt i varme, røde toner. Lydarbeidet går fra knirkende treverk og reallyd til musikalske rytmer. Inn i en psykedelisk lydtunnel og en slags innvielse av Elias som «saunasønn». Kortfilmen er en vittig, stilistisk lek rundt temaer om mening, renselse og ritualer. Den kan også leses som et satirisk spark mot hvordan gammel kultur kan reduseres til trend og identitetsmarkører. Mathaildy tar den i så fall tilbake her – til det ekte, ærlige og utilslørte, med en frisk seanse.
