Jenny Evensen, som mange kanskje kjenner fra den fantastiske NRK-ungdomsserien Lik meg, spiller 16 år gamle Aurora, som tilbringer en dag naken på stranden med moren sin (Silje Breivik). Hvor går grensen for hva man kan snakke med moren sin om? Allerede der går filmen kanskje litt over grensen for mange. Samtalen som følger utfordrer nok ytterligere.
Sand i tissen er vel kanskje en veldig fjern slektning av Stjålne minner, som behandler emnet nakenhet og foreldre på en mildt sagt annerledes måte.
Undertegnede ble i hvert fall akutt ubekvem over utvekslingen av seksuelle detaljer mellom mor og datter. Intimiteten blir understreket av nakenhet. Denne blir dog brått brutt når Aurora får vite noe om moren som går over grensen. Klærne fyker fort på igjen. Det er både påfallende og litt morsomt at det eksisterer en slags dobbeltstandard i mor-og-datter-venninneforholdet. Når Aurora forteller, lar moren seg rive med og går selv over den nesten usynlige streken i sanden.
Forholdet mellom mor og datter er godt illustrert av Evensen og Breivik; den hårfine balansen i den intime samtalen krever et høyt nivå av naturlig spill. Det hjelper også at omgivelsene er slående vakre og at foto har en taktil kvalitet, som fremhever de nakne kroppene midt i naturen.
Sand i tissen er interessant, velspilt og uhyre vakkert fotografert. Den setter oss litt i klemme og illustrerer en fortrengt sannhet for de fleste av oss: Foreldre er også mennesker. Den mottok da også den gjeveste prisen under årets festival – Gullstolen for beste norske kortfilm.
