Regi og manus: Kamilla Alnes | Med: Stig Frode Henriksen, Eirik Hallert, Cat Haave, Ida Nilsen | Prod: Amelie Fougner Arnestad, Kamilla Alnes 2024 | 22 min.

En vakker kvinne sitter på et fly og drikker et glass bobler. Vi observerer henne gjennom mobilen. Før vi får se mer av bildet, og får se at flyvinduet er et do-sete. Utsikten er bare på tv, og mobilen står på en tripod med et ringlys, en kamerarigg som skriker influencer lang vei.

Å lage kortfilm om overfladiske påvirkere er ved første øyekast lavthengende komedie-frukt. Her presenteres vi for to influencervenninner som lager sine videoer, viser frem sin skin care-rutine, hvordan de lager mat og hvordan de trener, før de så skal ut på biltur nordover i landet. Jentene må etter hvert stoppe på en øde bensinstasjon. Der dukker det opp to menn i dress, og når jentene får trøbbel med bilen, sier mennene at de kan hjelpe.

Med nydelig foto som får høstfargene på landsbygda til å gnistre, blir kontrasten underholdende stor til jentenes utfordringer. Skal det diesel på bilen? Er hodet mitt for stort? Underveis fremstår manus som litt tropete og saktegående, men heldigvis vet regissør Kamilla Alnes at vi som ser på, lett tar til oss alle sjangerklisjéene, og tror vi vet hvor vi skal. Mange av oss er flasket opp på det erketypiske premisset «byfolk kjører inn i øde bygdeland, møter noen litt stillferdige raringer, bilen slutter å fungere, og nå befinner de seg på raringenes hjemmebane, uten reelle «fluktmuligheter». Dette er sjangergrep som har holdt den norske (og en god slump av den nordamerikanske) skrekkfilmen gående i flere tiår, så Alnes har rikelig av innarbeidede forventninger å spille på hos publikum.

Filmen tar riktignok en langt mer elegant dreining etter hvert, men her hadde et strammere manus og mer troverdig dialog gitt enda høyere payoff til slutt.

Marte Stapnes