Regi, manus: Daniel Paida Larsen, Sonja Evang| Med: Eili Harboe, Arthur Berning, Amber Luthra| Prod: Daniel Paida Larsen, Silvia Rossi, Siri Bråtveit| 2025 | 22 min.

Et par forsøker iherdig å finne tilbake til hverandre. De er på en reise gjennom ørkenlandskapet i Arizona, som danner bakteppe for en slags forsoning. Eller forsøket på en. Fortellingen løftes utvilsomt av de erfarne skuespillerne Eili Harboe og Arthur Berning, men sliter, i likhet med karakterene sine, med å finne sin egen form og mening.

Vi får små signaler om hva som kan ha skjedd i forholdet. Noen har sviktet, noen har vært utro og mistilliten til motivet for at de nå skal finne sammen igjen hjemsøker bildene av åpne ørkenlandskap og brennende skog. Arthur Berning ser mildt sagt betuttet og forsmådd ut gjennom hele filmen, og vi får inntrykk av at det er dype sår som skal hele.

Foto er også i denne kortfilmen ustyrlig vakkert, manus klarer å skape inntrykk av en underliggende dypere konflikt, en fortid av svik og mistillit større enn 22 minutter kan skildre, men filmen kommer litt til kort når den skal gi det villfarne paret forløsning gjennom en tredjepart: En slags guru som skal lede dem i en spirituell reise i villmarken mot tilgivelse og forsoning. Guruen dukker opp i bildet og bryter den fjerde veggen i et modig, men litt keitete grep i praksis, som trekker oss vekk fra Harboe og Bernings innbydende portrett av et samliv på krykker.

Her oppstår en gyllen mulighet til å belyse aspekter omkring en vestlig (mis)forståelse av spiritualitet. Denne muligheten virker underbenyttet i Nothing, Arizona, selv om den åpenlyst forsøker å illustrere klisjéene mange tyr til, spirituell oppvåkning i selvhjelpsbokformat. Syngeboller, ritualer og mantraer. Et desperat forsøk på å finne konkrete handlinger for noe vi ikke har språk for. Her får vi et glimt av satirisk brodd og intensjon, og en innsikt i karakterenes utilstrekkelighet som man gjerne skulle ha fordypet seg ytterligere i.

Ida Cathrine Holme Nielsen