En ung mann (David Kløve Kjernlie) stirrer inn i kamera, og sier han «kverka en kid». Ordene er overraskende brutale, nærmest useriøse, og de neste minuttene utdyper han hvordan han ved et uhell kjørte over et barn foran dets mor. Kortfilmen starter i et nærbilde, som gradvis zoomes ut. Først når mannen løfter en halvliter mot munnen, åpenbares situasjonen rundt monologen: han snakker ikke til oss, men til en forskrekket ung kvinne (Marie Gulteig) som sitter vis-à-vis på et stevnemøte.
Regissør og manusforfatter Arjan Aziz Vinje briljerer med komisk timing, idet han (gjen-)innfører den tradisjonelle fjerdeveggen. Vi ser nå begge, på en bar som kunne vært romantisk, hadde det ikke vært for at mannen fortsetter om barnets mor og hennes anklagende blikk, som gjorde ham så sint at han fikk lyst til å slå henne. Det var tross alt hennes feil at ungen ikke så seg for. Når kvinnen sier at dette ble for mye på en første date, repliserer han snurt: – Jeg svarte jo bare på spørsmålet ditt, om det er noe jeg angrer på. Og svaret er nei, da, hvis ikke det var tydelig.
Det første stevnemøtet glir sømløst over i starten på et nytt. Denne gang følger vi en annen kvinne (Signe Dammann Anker), som spent plasseres overfor samme mann. Han spør henne om hennes «biggest regrets», fordi han liker «å bli personlig fort». Kvinnen angrer på at hun ikke reiste mer før studiene – eller, hvis hun skal være helt ærlig, så må det være at hun ikke tilbrakte mer tid med besteforeldrene før de døde. Mannen, som er åpenbarter skuffet over (det langt mer sosialt aksepterte) svaret, fyrer løs historien sin på ny.
Mannens motivasjon er noe uklar. Driver han gjøn? Et slags perverst spill for egen underholdning? Er han et satirisk bilde på dagens datingmarked, fullt av arrogante, usympatiske menn uten situasjonsforståelse? Eller bruker han faktisk datingarenaen til et repetitivt selvforsvar – for om du bare sier det ofte nok, så vil du til slutt «eie» traumet ditt, uten samvittighet? Kjernie leverer uansett en utfordrende monologtekst med stor overbevisning og komisk presisjon, i godt samspill med humortalentene fra NRK-satsningen «Peak TV», Guldteig og Anker, som begge har fint kalibrert reaksjonsspill. Jeg kverka en kid er vittig klippet av Sofie Finnvold, og alt i alt en delikat anrettet, mørk situasjonskomedie om moderne datingritualer, sosiale spilleregler og farene ved å bli personlig for fort – eller å bruke stevnemøter som skriftestol, om du vil.
