Usympatiske Anne ligger våken nattestid. I løpet av fire animerte minutter går hun gjennom alt hun ikke liker ved ektemannen Ivar, grublende på om hun skal forlate ham.
Ivar er noe så sjeldent som en live-action-dukkefilm, à la det Jim Henson drev med i sine glansdager. Den sorte humoren og gustne estetikken bringer også tankene til animatøren Adam Elliot (Mary and Max; Memoir of a Snail), samt eldre østeuropeiske dukkefilmer. Regissør og dukkemaker Markus Tangre imponerer både håndverksmessig og med detaljrikdom – her spes det på med imponerende montasjer og gnukkende strykere på lydsporet.
Annes subjektive tankestrøm (som består av irritasjonsmomenter mange vil kjenne seg igjen i!) er i det hele tatt usedvanlig kreativt løst, innenfor sitt analogt levende animasjonsunivers. I løpet av noen sekunder vises den samme bevegelsen gjentatte ganger, men i ulike sammenhenger: Annes hånd som trekker seg unna Ivars, før drømmen om en «kjekk fyr på motorsykkel» visualiseres i vindfull sort/hvitt med Anne durende inn i måneskinnet.
Tangre har allerede høstet fortjent internasjonal anerkjennelse for Ivar, da filmen ble tatt ut til Sundance tidligere i år. Dette er en filmskaper det blir spennende å følge videre fremover.
