Regi: Marja Helander, Liselotte Wajstedt | Manus: Liselotte Wajstedt | Prod: Linn Henriksen 2025 | 23 min.

Det er helt riktig som Eva Maria Fjellheim skriver i teksten «Oppvekst, kamp og framtidshåp» for Z i år, at det «er nok av filmer om norsk motstandshistorie» og det er betimelig å reise spørsmålet «hvor kjent er den samiske?» Selv om sammenligningen kan være et tankekors.

Marja Helander og Liselotte Wajstedts In My Hand er en skildring av virkelige hendelser. Filmen kombinerer iscenesettelser og gjenfortelling på lydsporet med arkivmateriale fra demonstrasjonene mot utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget, som toppet seg ved overgangen til 1980-tallet med aksjonisten Niillas A. Somby som filmens forteller. Somby skadet seg selv under et sprengningsforsøk ved utbyggingen i 1982, og ser tilbake på hendelsene den gang i lys av samenes kamp for naturresursene i dag. Den politiske aktivisten Mihkkal Hætta av i dag spiller den unge Somby i iscenesettelsene.

Hugget i veggen i fengselscellen står det «Life is so Crazy». Den unge Niillas A. Somby i Hættas skikkelse, har bandasje på sitt venstre øye og snur seg i sengen. Han har også mistet en stor del av sin venstre arm. Mens han sitter ved skrivebordet høres brått et smell som av en bombe.  Det toner over til utendørsbilder med reinsdyr, og som en gjennomskinnelig ånd ved siden av den sittende hovedpersonen trer den virkelige og eldre Niillas A. Somby frem og forteller sin historie. Hovedmålet var å ikke bruke vold under Alta-saken, forklarer han. Det fungerer flott at deler av hovedpersonens monolog glir over til å kun være voice-over. Somby forteller hvordan han ble sett på som en stor terrorist da ulykken skjedde. Etter mange år droppet Norge tiltalene mot ham, og han kunne vende tilbake.

Filmen begynner med bilder fra vassdraget. Filmet opp ned er vannet himmelen og himmelen vannet, noe som setter tonen for hvordan filmskaperne leker «med Sombys åndelige og poetiske landskap på en måte» som ifølge Eva Maria Fjellheim «kan minne om magisk realisme». Vi ser den reduserte elven bukte seg i landskapet. Symbolikken ved den frie bevingede ørnen som Somby omtaler i filmen, og vingene han holder i naturen, bidrar til poesien. Scenen der Somby forkler seg og stikker av til Canada fusjonerer nåtid og fortid tilsvarende elegant. I Mihkkal Hættas speilbilde i glassruten i passkontrollen fremtrer den ekte, eldre Somby med synkrone bevegelser. I tillegg byr filmen på vakker natur og sikker kinematografi som de nydelige bildene av en elv motstrøms til de fengende tonene av Isáks «Máze». Mange av opptakene er gjort ved hjelp av droner, og helhetlig er verket sterkt gjennomarbeidet stilistisk sett og utgjør et suverent portrett av et menneske som gjør opprør.

Medregissør og manusforfatter Liselotte Wajstedt har bemerket seg med kortfilmen Eadni fra 2022, også om menneskers forhold til naturen og myter som er et viktig tema i In My Hand. Ideen ble til ved svenske Wajstedt og finske medregissør Marja Helander samt hennes landsmann Mauri Lähdesmäki, som også er filmens fotograf. In My Hand er en brennaktuell film som knytter historien fra 1980-tallet opp mot samenes vilkår i dag.  Somby forteller at samiske rettigheter fortsatt er truet av blant annet vindturbiner.

Filmen har en sterk og tankevekkende historie og er alt i alt et nydelig dokument som fortjener et bredt publikum. – Alt lå i min hånd, forteller Somby. – Jeg ble en enarmet banditt, og som Eva Maria Fjellheim skriver er filmen «et sentralt bidrag til den moderne samiske motstandshistorien, som er langt fra ferdigskrevet», men som har blitt påbegynt med spillefilmer som Nils Gaups Kautokeino-opprøret fra 2008 og Ole Giævers Ellos eatnu – La elva leve fra 2023.

Marius Lyngar