Regi, manus: Simone Hooymans | Prod: Turid Rogne 2025 | 10 min

Med Det uendelege teppet har Simone Hooymans laget en eksperimentell animasjonsfilm, som kombinerer håndtegninger og digital teknikk. Hooymans står selv bak både konsept, tegning og animasjon sammen med Hans Pulles på animasjon og spesialeffekter.

Kortfilmen tar form som et levende billedvev, hvor det er bier som håndterer trådene. Hooymans forteller menneskets historie i syklusform, full av ekspressive farger, (tids-)referanser og mørke undertoner. Den vevde strukturen ligger over det hele – et slags filter som på overbevisende vis imiterer tekstiltekstur.

Biene tar oss gjennom den industrielle revolusjonen og over i den teknologiske. Vi forlater frodige landskap fulle av bikuber og honning til et birøktermaskineri av overproduksjon som spiser opp skoger. Det er en drøss av symbolladde motiver underveis, fra religiøs Maria-ikonografi og sosiale medier-symboler til Capitol i flammer. Koronapandemien er inkludert med munnbind som vaier i vinden, og Greta Thunberg spiller trompet fra himmelriket mens oljetanker renner ned i et hav av forsøpling.

De store linjene tres med et imponerende detaljnivå, og Hooymans’ form er original og inspirert av gobeleng-tradisjonen. Referanser til religion vekker også assosiasjoner til triptykets måte å fortelle en historie på gjennom uttrykksfulle, episodiske tablå.

Det uendelige teppet er spekket med inntrykk, tematiserende forholdet mellom menneske og klode. 10 minutter går fort, og kortfilmen er suggererende. Selv om formen er eksperimentell, oppleves den tilgjengelig og går ikke for mye over hodet på seeren. I stedet kan den ses som lag på lag med lesning, avhengig av hvor langt inn i tekstilmaterialet en ønsker å svøpe seg.

Kristine Tingvik Aas