Barnaland handler om viktigheten av fantasi, i en tid der kunstig intelligens, visuelle distraksjoner og stress gjør sitt for å forpurre vår individuelle forestillingsevne. Dokumentaren lar kledelig nok være å kommentere dette direkte, men oppleves ekstra betimelig nå.
14 år gamle Arne merker at han er i ferd med å miste kontakten med fantasiverdenen sin «Barnaland». Det er en reflektert tenåring vi møter, men også en modig og ærlig en, som bekymrer seg for å gi slipp på barndommen. I dokumentaren samtaler han med illustratør Svein Nyhus om tematikken – en godt voksen som kan tjene som inspirasjon for noen og enhver, med sin barnlige entusiasme.
Opptakene av Arne som åtteåring er morsomme og rørende. Vi kan selv bare forestille oss nøyaktig hva som foregår i hodet hans, hva han «ser», når han forteller om sine til dels Star Wars– og Harry Potter-aktige fantasier.
De utendørs hjemmevideo-opptakene av Arne som barn krydres kreativt med lydeffekter og animerte farger, en levendegjøring av det han forteller om. Håvard Rosenberg og Sweet Music står bak lyddesignet, samt den fint balanserte, sentimentale musikken.
Noe av det fineste med denne snåle, lille filmen er at den ikke gjennomsyres av pessimisme; Barnaland gjør oss oppmerksomme på at fantasien også kan eksistere i hverdagen, også for de voksne.
