Jeg vet hvordan du har det
Regi: Martin Sofiedal | Manus:
Hvordan reagerer omverdenen på en som har fått en kreftdiagnose? Dette er utgangspunktet for den ultrakorte Jeg vet hvordan du har det. Filmen har en personlig tone, og baserer seg på hovedrolleinnehaverens egne opplevelser. I filmen befinner vi oss i et rom med en seng, men rommet er som en scene der man fremfører alle de mulige kommentarene en kreftsyk kan få – en ustanselig strøm av motsigelsesfulle replikker kastes mot den unge kvinnen. I det ene øyeblikk ser hun bra ut, det andre syk. Gode råd veksler med beklagelser. Alle kommentarene fra omverdenen blir som en styrtflod av ord som skyller over henne, inntil hun blotter sitt skallete hode og smilende går ut.
Jeg vet hvordan du har det er en eksperimentell iscenesettelse av reaksjonene man kan få når venner og bekjente får vite at man har kreft. Det konsentrerte uttrykket er virkningsfullt, og regissøren leker også med lyd og bilde på en effektfull måte. Sofiedal og Bentzen klarer å komprimere en hel opplevelse på drøye fire minutter. Og når noen sier at jeg vet hvordan du har det, forstår vi at de ikke forstår hvordan man har det.
Gunnar Iversen
Tweet