Homage au pair

Kunstnerparet Juliana og Rolf-Erik øver inn et musikkstykke av det mer eksperimentelle slaget. Juliana synger og Rolf-Erik spiller saksofon, hjemme i stua. Au pairen Durga, uten nevneverdig vinduspussererfaring eller musikkbakgrunn, vasker vinduer i bakgrunnen. Etter vaskejobben setter hun seg ned og hører på «konserten». Etter hvert føler saksofonisten at Durga kanskje ikke er helt med på notene, noe han sannsynligvis har rett i. Da han tar dette opp, blir det kleint både i forhold til au pair og ektefelle. Med Durga som tredjeperson, og delvis som utløsende årsak til krangelen, blir dette særlig ubehagelig. Det ulikeverdige forholdet mellom au pairen (ordet betyr «på like fot») og vertskapet blir gradvis mer og mer tydelig.

Filmens tema er aktuelt langt utover au pair-rollen. Filmen har en velskrevet dialog som framføres med stor troverdighet av skuespillerne. Spesielt framstår ektemannen naturlig med sin haltende engelsk. Musikken i filmen er et viktig element der den innledningsvis åpner for det usikre og kanskje ubehagelige. Konflikten antydes allerede i musikkduetten mellom ektefellene – det er dissonans så vel i toner som i mellommenneskelige forhold. Filmens coda er belagt med mer behagelig konsonans, men om det vil bøte på forholdet mellom ektefellene forblir høyst usikkert. Til det er nok den musikalske avstanden for stor. Homage au pair ble belønnet med Gullstolen under kortfilmestivalen i Grimstad.

Jon Iversen