Norsk film har hatt statsstøtte siden 1950, men norske kommuner var støttespillere allerede fra 1920 tallet. Z har samtalet med professor Ove Solum ved Institutt for medier og kommunikasjon, UiO, som i 2004 skrev sin doktorgrad om kommunal kinodrift i Norge.

Høsten 1930 kunne man lese en artikkel i tidsskriftet Kinobladet med overskriften "Skal norsk bli skandinavisk talefilmspråk". I artikkelen refereres det til skuespilleren Haakon Hjelde som pekte på at "norsk er det sprog som egner sig best for skandinaviske versioner". I dag høres dette unektelig merkelig ut, men i en fase av den tidlige lydfilmens…

Spillefilmen Fant fra 1937 er blitt stående som et storverk i norsk filmhistorie og et høydepunkt i Tancred Ibsens karriere. Mindre kjent er det at Ibsen i en av sine seinere filmer helt kastet vrak på "Hollywood-dramaturgien" som dengang brakte ham både kritiker- og publikumssuksess. Med Den hemmelighetsfulle leiligheten brøt Ibsen med den tradisjonelle handlingsfilmen,…

Er norske filmer gode eller dårlige? Norske filmer vurderes etter en Hollywood-målestokk, hevder Lars Thomas Braathen og Ove Solum i denne artikkelen. Under overflaten i norsk filmdebatt ligger en forventning om at god film skal se ut som Hollywood-filmene. Klassiske norske filmsuksesser som Fant, eller nyere suksesser som Orions belte eller Veiviseren har Hollywood-dramaturgien som…

Filmstudenter har ikke vært bortskjemt med litteratur på et skandinavisk språk. Nå har danskene satt seg fore å rette på dette misforholdet. "Tryllelygten" heter en skriftserie som i sitt første nummer retter lyset mot semiologien. Her finner vi klassiske artikler av folk som Christian Metz, Laura Mulvey og Gilles Deleuze samt en rekke bidrag fra…

Ove Solum omtaler den tilskuerorienterte filmteorien, med Janet Staigers bok "Interpreting films" som utgangspunkt og referanse.