oppmerksom på at de fleste av disse omtalene bygger på bare ett gjennomsyn av filmen under festivalen i juni.

Norsk film har aldri vært bedre. Men, det står mange utfordringer i kø for en entusiastisk filmbransje

Z er på kortfilmfestival i Grimstad. Vi kommer også i år med et eget spesialnummer om kortfilm der alle årets filmer fra det norske kortfilmprogrammet blir behørig anmeldt. Her følger noen inntrykk fra denne bloggerens ”familiedag” i Grimstad.

Diana Saqeb er en av flere kvinnelige filmskapere i Afghanistan. Etter 14 år som flyktning i Iran er hun vendt tilbake til mødrelandet. Kampen for kvinnenes rettigheter står sentralt for den modige Diana.

Det er krise i Norsk kino- og filmfond. Dette er i ferd med å gi store negative ringvirkninger i det kulturelle nettverket som sørger for bredden, kvaliteten og variasjonen i filmutvalget som det norske filmpublikummet nyter godt av.

Salget av Oslo-kinoen er blitt et rått spill om kino-Norge og det antydes endog at en av konkurrentene har satt ut rykter om mulig salg av SF Kino til et grådig investeringsselskap. Kampen står om et nytt privat kinomonopol. Men, kanskje kommer det noe godt ut av catfighten?

Filmfestivalen i Tromsø er nylig avsluttet for i år. Nok en gang har festivalen bekreftet sitt rykte som landets største og viktigste filmfestival. Ikke minst skyldes dette det lokale publikummets trofaste oppslutning om festivalen. Men, vil fremtidens publikum gå på kino og filmfestival?

Endelig er det kommet et utkast til en kulturpolitikk for høyresiden i Norge

I filmen Side by Side forsøker skuespilleren Keanu Reeves og regissør Christopher Kenneally å finne ut hva den amerikanske filmbransjen mener om fordeler og ulemper ved analoge og digitale filmformater.

Digitaliseringen kan føre til ensretting av kinorepertoaret når storfilmene treffer alle kinoer samtidig. I den situasjonen er filmklubbene både analoge museer og digitale pionerer.

Flertallet har på en måte alltid hatt rett og svaret er at makelighet går foran kvalitet, men alle behøver jo ikke være enige. Derfor anbefaler jeg kino framfor godstolen hjemme (PS: Lørdag 3. november er Den Store Kinodagen)

Har ikke filmkulturen bruk for kunstnere, idealister og amatører som jobber ut fra andre motiver enn økonomiske? Jo, faktisk tror jeg filmkulturen vil degenerere til tanketom underholdning uten dem.

Jeg synes årets eksamensfilmer fra den norske filmskolen ganske klart viser at filmhåndverk kan læres og talent utvikles. Bloggen er filtrert gjennom et par måneder med norsk sommer, men ennå fremstår filmskolefilmene som et lyst minne fra Grimstad i juni

En av verdens mest nyskapende og respekterte dokumentarfilmskapere døde den 30. juli, 91 år gammel. Marker har siden 1950-årene vært en sentral skikkelse i fransk kulturliv og i det internasjonale dokumentarfilmmiljøet.

Hvorfor var folk så lite fornøyd med de norske kortfilmene i Grimstad i år? Skal vi skylde på festivalen, filmskaperne, produksjonsforholdene eller tar kritikerne feil?

Den norske kortfilmfestivalen ser ikke ut til å avstedkomme de helt store overskriftene i norske riksmedier i år og de lokale var mest opptatt av den filminteresserte kronprinsens nærvær under festivalåpningen. For meg er indisk kvinnesak og film om de norske kokainsmuglerne i Bolivia mest interessant så langt.

Oslo kino er til salgs til høystbydende, men er det egentlig noen ulempe for filmkunstens kår her i landet?Det er kanskje ingen vits med kommunal kino så lenge den drives som en hvilken som helst privat, profittorientert bedrift? Vil privatiseringen åpne for alternativ kinodrift i hovedstaden?

Det har kanskje alltid vært sånn, men nå er det blitt sånn også: Oslo kommune skal melke kinoen for alt den er verd.

Den greske regissøren Theo Angelopoulos var i ferd med å avslutte opptakene til filmen I Alli Thalassa – Det andre havet da han døde den 24. januar i år i en motorsykkelulykke. Filmen skulle bli den siste i en trilogi som ble innledet med Den Gråtende engen i 2006.

Kinoene kjeder seg. En grunnlovsendring har begrenset kommunenes mulighet til å nekte noen kinokonsesjon. Svensk Filmindustri vil erobre det norske kinomarkedet. I Oslo rustes det til kinokamp, og den vil bli dyr.

Statlige departement og institutter pønsker ut stadig snedigere planer for å øke kvinnekvota i norsk film, men mennene har så langt beholdt sin urimelige høye andel av jobbene i den attraktive bransjen. Hvordan klarer de det?

Z anmelder alle kortfilmene i årets konkurranseprogram i Grimstad.

Denne teksten fra Z ligger allerede ute som blogg. Les den her.