Vold har mange roller som komisk element i film, men det krever timing og finesse. Og i mange tilfeller en bestemt følelse av at det man beskuer ikke skjer i den virkelige verden.

Stikkordene i både The Caine Mutiny Court-Martial og Juror #2 er knallgode skuespillere, sterkt manus og medrivende monologer. Og moralske dilemmaer som både engasjerer og gir rom for ettertanke.

 Forventningene til Francis Ford Coppolas Megalopolis, som ser ut til å bli den amerikanske gigantens aller siste film, er store. Men burde de egentlig være det? Jeg har sett alle Coppolas filmer, så du kan slippe.

Molly Manning Walkers mesterlige regidebut gir oss den usminkede versjonen av alle tenåringers drøm og foreldres skrekk: Vennegjengens sydentur.

Med et navn som nesten er for godt til å være sant og med hele syv skrekkfilmer i beltet de siste syv årene seiler Mia Goth opp som den nye definitive dronningen av sjangeren.

Fra debuten på andre halvdel av 1990-tallet til status som global superstjerne er det særlig én ting som har preget skuespiller Song Kang-hos karriere: De mange og varierte farsrollene på filmlerretet. 

De siste ti årene har en rekke gode og innovative skrekkfilmer på ulikt vis revitalisert sjangeren. Best av dem alle er Na Hong-jins elleville fabel The Wailing (2016).

To av årets mest lovende debutfilmer er laget av skuespillere. Og begge filmenes styrke er å løfte frem magien i hverdagsøyeblikkene. 

Anders Emblems andre spillefilm er et saktegående innblikk i et sommer-Ålesund med lavt korona-skydekke, og en meditasjon rundt sosialt ansvar, kjærlighetsforhold og sorg.

Med The Card Counter viser Paul Schrader at comebacket med First Reformed slett ikke var et blaff. Også denne gang skildrer han angst og dystopi i dagens USA på mesterlig vis.

Den dårligste filmen noensinne? Eller var Pixels (2015) starten på Adam Sandlers revitaliserte karriere?

Da Woody Allen lagde Annie Hall i 1977 startet han ikke bare et nytt kapittel i sin egen karriere. Han revitaliserte også den romantiske komedien med nevrotiske rollefigurer, eksistensialisme og hyllest til byen og filmskaperne i hans hjerte.

I julen vender mange av oss seg mot det kjente og trygge – også på filmfronten. Men som julen selv har også de beste julefilmene islett av melankoli. I serien vår "Filmkultur i krisetider", reflekterer vi over lengsel etter det som en gang var i Ingmar Bergmans Fanny och Alexander (1982) og John Hustons The…

Robert Altmans Bergman-hommage er fortsatt et fascinerende enigmatisk dypdykk i ensomhet, 43 år etter premieren.