Den 8. kortfilmfestivalen i Trondheim fremstiller seg selv som et marmortempel - iallfall etter plakaten å dømme. Finnes det en hemmelig drøm om et festivalpalass? Eller handler det om den institusjonaliserte kunsten? Mens den moderne kunsten fortsatt reserverer seg mot borgerlig "pynte og nytte"-verdi, skriver det postmoderne sitt navn overalt...