Carol Reeds Den tredje mann (1949) er en britisk noir av ypperste kaliber som belyser menneskesjelens mørke sider.

Sorry To Bother You er en eksplosiv og fargesprakende politisk fabel om rase- og klassetilhørighet i internettets tidsalder.

Grensen er ikke som andre filmer. Den grenser til det magiske og det eventyrlige, samt til skandinavisk mørke og melankoli.

Utvalgte favoritter fra årets internasjonale kortfilmprogram.

Fellinis klassiker La dolce vita (1960) – der et dekadent og spirituelt forfalt miljø skildres med en blanding av fascinasjon og avsky - relanseres nå på kino. For meg er filmens poetiske og komiske tone, samt grunnleggende ambivalens dens mest fascinerende kvalitet, og grunnen til at jeg stadig vender tilbake til den.

Hvilken rolle skal filmen – og filmkunstnerne – ha i møte med ondskap? Spike Lee og Lars Von Triers nye filmer - BlackKklansman og The House That Jack Built - som hadde premiere under årets Cannes-festival, tar begge tak i problemstillinger rundt maktutøvelse og vold.

I en tid der franchise-filmer resirkulerer de samme fortellingene, og digitale effekter har fratatt oss evnen til å la oss forbløffe, representerer Alex Garlands Annihilation et nytt håp for sci-fi-sjangeren.

Den presise, men følsomme analysen av borgerskapet er kun ett aspekt ved Joanna Hoggs estetiserte realisme.

Thierry Frémaux’s dokumentar Lumière! Eventyret begynner er en poetisk hyllest til filmkunsten som også gir et fascinerende innblikk i filmene til to av filmhistoriens store pionerer.

Jubileumsåret 2017 bød på et spesielt sterkt internasjonalt program på Kortfilmfestivalen. Vi løfter frem et knippe filmer som gjorde særlig inntrykk.

I Cannes kan du finne noe av det fineste filmkunsten kan framvise, men også mye vulgaritet og ytre staffasje. Vår blogger deler sine inntrykk fra årets Cannes-festival.

Forbudt kjærlighet i måneskinn. En ung, forvirret mann på identitetssøken, i møte med omsorgssvikt og banal ondskap. Glimt av havet, bølgenes pulserende kraft som kan oppsluke sorg eller frigjøre begjær. Slike inntrykk sitter man igjen med etter den skjellsettende filmatiske opplevelsen som er Moonlight.

Det finnes en dyp menneskelig trang til å bygge i høyden: Skyskrapere har - fra Babels tårn til vår tids Lambda - stått som symboler for våre høyeste aspirasjoner, et ønske om å utligne forskjellen mellom mennesker og guder. En ambisjon som ofte blir, som historien om både babelsk forvirring og det fremtidige Munch-museet viser,…

La oss - i en tid da eksosdampende, bensinglinsende bilkavalkader gjør stor fremgang på norske kinoer - slå et slag for en lavmælt og Schopenhauer-siterende film om en fransk filosofiprofessors eksistensielle krise: Mia Hansen-Løves Dagen i morgen (2016).

Hva er en god kortfilm? Årets internasjonale Grimstad-program viste mangfoldet i - og gav også grobunn for refleksjoner rundt – kortfilmen som kunstform.

I 1990 kastet den legendariske dokumentarfilmen Paris is Burning lys over den afroamerikanske skeive undergrunns-kulturen i New York. 25 år senere er denne scenen igjen aktuell i en ny dokumentarfilm: Kiki.

Hvordan gi menneskelig lidelse et filmatisk ansikt? Dokumentarfilmen Fuocoammare, som tok Gullbjørnen under årets Berlinale, og den kinoaktuelle fiksjonsfilmen Sauls sønn er to filmer som har gitt Zs blogger stoff til ettertanke.

The Assassin var mitt første møte med en Hou Hsiao-Hsien-film. Hou Hsiao-hsien omtales med dypt alvor og ærefrykt i filmkunstens høyeste kretser, og jeg kom derfor filmen i møte med en - unødvendig - følelse av ydmykhet.

I en tid hvor filmtilbudet for barn preges av en endeløs rekke med dataanimerte globale hits er det inspirerende å høre sanger med andre rytmer - i andre tonearter.

Et lite kamera på ruta, en iphone og niesens digitalkamera: Med slike enkle midler trosser Panahi for tredje gang de iranske myndighetenes forbud mot å lage film, og vinner også Gullbjørnen i Berlin.

I år inviterte Kortfilmfestivalen fem av verdens mest profilerte festivaler til å kurere hvert sitt program. I kurateringens beste ånd fikk vi fem vidt forskjellige perspektiver på hva kortfilm kan være, med et stort omfang av ulike smaker og interesser.

Med noen unntak er det skuffende få gode barnefilmer som blir satt opp på kino i Norge. - Hvorfor skal ikke barna få tilgang på de gode fortellingene, spør vår blogger som er barnefilmkonsulent i Norsk filmklubbforbund

Tre filmer av den britiske filmkunstneren Joanna Hogg er blitt vist på cinemateket i Oslo denne våren. I bloggen ser vi nærmere på temaer i Hoggs filmer.

Min lilla syster er et medrivende ungdomsdrama om søskenkjærlighet i møte med psykisk lidelse.