Med dokumentarisk dialog vever Reality oss inn i et kafkask mareritt hvor hverdagslig tomprat er det fremste våpenet.

Foreldrenes brudd nevnes bare et fåtall ganger i E.T. - The Extra Terrestial. Men skilsmissen og fraværet gjennomsyrer likevel hele filmen.

Er nerdefilmer lukkede univers, hvor det gjelder å ta de obskure referansene? Eller er det mulig å meske seg med referanser uten at filmene blir eksluderende? Edgar Wrights Cornetto-trilogi viser hva som skjer når nerder lager film.