«Hvis vi ser oppmerksomt og lenge på en morsom historie, blir den mer og mer trist.» Gogol. (Fra Kunderas Romankunsten 1986, s.146)
Denne artikkelen er inpiretrt av en stor filmopplevelse. Man kan spørre seg hva vitsen med ord er når en film tydeliggjør og uttrykker så komplekst, subtilt, raffinert og presist et stoff slik Woody Allens Crimes and Misdemeanors (Mord og andre misforståelser), gjør. Slik bare stor kunst kan gjøre det. Jeg har imidlertid et håp om at ordene iallfall ikke gjør filmen mindre – og i beste fall, kan ordene hjelpe til å videreføre Woody Allens stoff – ved å bidra som en refleksjon og undring over de temaer han tar opp og de spørsmål han stiller.
