Den 33. internasjonale filmfestivalen i Berlin, som gikk av stabelen de to siste ukene i februar, kan betegnes som de store frustrasjonenes festspill – frustrerende ikke minst for de mange festivaldeltakerne som speidet forgjeves etter de store filmopplevelsene. Filmfestspill kalles det gjerne her nede, denne mønstring av produsenter, importører, regissører, kinosjefer og pressefolk, som pådro seg en mengde middelmådige filmer, samt sterk forkjølelse i det råkalde februarværet, mens de i sitt stille sinn drømte seg til Cannes i mai. Vi tar likevel sjansen på å transportere våre lesere med fra mai og sommer tilbake til februar måned i Berlin.
