Danskene har etter hvert fått en tyngde i filmuttrykket. Bille Augusts Zappa og Nils Malmros’ Kunnskapens tre er enkle og greie historier som griper publikum på en besnærende måte. Grunnen til dette ligger etter min mening i det avanserte filmspråket hvor bildene og scenene gir historien fremdrift. I Malmros’ siste film, Skjønnheten og udyret, finnes det knapt én scene som ikke bygger opp under helheten. Bildene er mettet med mening, dramaturgien er stram og resultatet er blitt en mer filmisk film enn de fleste.
