Venezia fortsetter å synke i havet, det myke lyset gir skyggene pastellfarger. For å komme til Lidoen (og festivalen) må båt tas i bruk, en reise der skjønne bilder glir forbi, den åpne havflaten, den lille båten du deler med mange andre. Byen er så vakker, og rammen rundt festivalen er en del av totalinntrykket, den er deltagende. Filmene er også satt sammen av enkeltbilder som gis mening fordi vi tilskuere tolker inn en sammenheng mellom dem; som brutte speilflater reflekterer de biter av bilder som gir ikke én mening, men mange.
