Wim Wenders er den mest fremtredende tyske filmregissør av sin generasjon. Han begynte sin karriere på 1960-tallet og har jevnlig laget film i Tyskland, USA, og i andre land gjennom de siste 40 årene. Som en ledende skikkelse i tysk etterkrigsfilm har han også stadig stått fram med synspunkter på film og andre kulturelle fenomener. I dette essayet diskuterer Wenders Der Untergang, filmen om det tredje rikets siste dager. Filmen har vakt debatt både i Tyskland og internasjonalt for sin portrettering av mennesket Hitler i hans siste timer. Der Untergang har generelt fått en svært positiv mottagelse både i Tyskland og internasjonalt, men Wenders stiller seg kritisk: han er imponert, men føler seg samtidig overkjørt og ubehagelig manipulert.
