Med to av årets filmfortellingsmessige katastrofer, ‘Tomb Raider’ og ‘Final Fantasy’, er det nok en gang slått fast at film og videospill er to forskjellige medier. Mens ‘Final Fantasy’ prøver å sy sammen en historie av tråder fra spillseriens bakgrunnsteppe, gir ‘Tomb Raider’ opp, og går for en ren filmatisering av filmens actionbiter. Ingen av delene fungerer, til tross for en henholdsvis imponerende teknologisk prestasjon og en særs karismatisk og entusiastisk hovedrolleinnehaverske. Misèren kan bero på en av to ting: Det ene mediet har ikke skjønt det andre, eller så er de to uforenelige.
