For 50 år siden nådde amerikansk paranoia på film et klimaks. Tre filmer på halvannet år definerte sjangeren noiathriller.
Det er fort gjort å bli mørkeredd av dagens politiske USA. Polarisering. Storming av Kongressen. Tusener på tusener av Epstein-dokumenter som holdes hemmelige. Benådning av alle som stormet Kongressen. Attentat på presidentkandidater. Politiske mord. Er det grunn til å stole på noen som helst?
Filmhistorien sier nei, og det svaret kom hardt og kontant i løpet av 18 måneder i 1974 og 1975. Da ble tre av de mørkeste filmene i Hollywoods historie laget; tre historier som alle formidlet ideen om at noe eller noen der ute kontrollerer samfunnet vårt fra skyggesiden. Francis Ford Coppolas The Conversation ble sluppet i april 1974. I juni samme år fulgte Alan Pakula opp med The Parallax View. I september 1975 fikk kinopublikummet servert Sydney Pollacks Three Days of the Condor. Sammen danner de en konspiratorisk treenighet av frykt, mistillit og håpløshet, men også noe av det sterkeste Hollywood har budt på av thrillere som speiler samtiden. La oss begynne med den siste, 50-åringen Three Days of the Condor, som er lagt til min hjemby for noen år, New York.
