Mildred Pierce fremheves ofte som en typisk Hollywood-produksjon i lys av 2. verdenskrig med sin stil, stemning og tema. På sentrale områder er filmen likevel atypisk og vanskelig å plassere. Mildred Pierce er splittet, gjennomsyret av en dobbeltnatur som i behandlingen av seksuelle, sosiale og semiologiske forhold trenerer mot å bli rene selvmotsigelser. I denne artikkelen belyses filmen ut fra denne dobbeltnaturen, med særlig vekt på Hollywoods splittelse mellom kulturindustrien og kunsten.
