Er historien om filmselskapet Cannon også historien om en av filmkunstens store tapte muligheter? Er det fortellingen om to gründere hvis gode intensjoner måtte vike for stormannsgalskap? Eller rett og slett et uttrykk for hva de utskjelte 80-åra dreide seg om: Vill spekulasjon, konkursrytteri og et luksusliv på kreditt, alt under et skalkeskjul av å ville «fremme filmkunsten». Historiene om selskapets vekst og fall er mange, anekdotene til tider helt ville. Denne artikkelen vil nøye seg med å skissere selskapets vekst og fall, deres finansielle manøvreringer, samt en oversikt over selskapets prestisje og kvalitetsproduksjoner. Cannons oppkomst og bekomst var et produkt av 80-åra, en dyrkjøpt lekse for alle involverte i kommersiell filmproduksjon. Blir noe stående etter selskapet bortsett fra hundrevis av elendige C-filmer?
