Digital film og kroppsliggjøring – et paradigmeskifte i filmopplevelsen?
Hvis en spør: «Hva har endret seg siden innføringen av de digitale produksjonsmetodene i filmen, med den høye aksepten av disse i brukerens hverdag og i tilskuerens bevissthet?» vil en støte på noen virkelig motsetningsfylte tilstander. Jeg vil ta fatt i en av disse motsetningene: Etter innføringen av digitale koder for bilde, lyd og tekst kan en legge merke til en tydelig tilbakevending til kropp og sanser. Det kan se ut som at jo mer abstrakte koder som er involvert i selve filmproduksjonen, jo mer sanselige blir filmopplevelsene.
