Innenfor all kunstkritikk er det en tradisjon at også selve kritikken settes under debatt. Ikke minst innenfor filmen har den ene skole avløst den andre som den eneste «riktige» form for kritikk. Z har ikke til hensikt å komme fram til noen endelig fasit for hvordan filmkritikk skal utføres. Kanskje fremstår den enkelte kritikers rett til selv å velge sin form som for verdifull til det. Men vi diskuterer gjerne kritikkens form, innhold og hensikt. I denne artikkelen tar forfatteren bl.a. opp forholdet mellom aviskritikken og tidsskriftenes filmkritikk. -Jeg foretrekker en «beskrivende» filmkritikk, konkluderer han, en kritikk som tilfredsstiller André Bazins krav til all kunstkritikk: Den skal tilføye noe til kunstverket.
