Både konsulentene som skal vurdere søknader om offentlig støtte til filmproduksjon og filmprodusentene må som regel ta sine avgjørelser ut fra et manuskript. Manuset blir derfor et viktig arbeidsredskap på veien fram til en ferdig film. Noen hevder at dårlige manus er hovedproblemet for norsk filmproduksjon. Hvordan ser norske produsenter og produksjonskonsulenter på manuskriptet? Z har stilt omtrent likelydende spørsmål til noen av dem. De fleste drømmer om å få «den gode historien» på bordet og er åpne for å lage film innenfor mange genre. At det norske støttesystemet fører til noen slags sensur avvises, men kanskje lider norske manusforfattere av for sterk selvsensur?
