Du kan ikke lage en kort film om en lang konflikt, mener Göran Hugo Olsson. Den svenske dokumentaristen viser hvordan Sveriges Television tidligere har formidlet Israel og Palestina-konflikten, og gir oss samtidig et blikk på allmennkringkastingens historiske betydning.
Det har kommet flere gode filmatiske skildringer av Palestina og den israelske okkupasjonen og folkemordet de siste årene – fra Sepideh Farsis Put Your Soul on Your Hand and Walk (2025), til Kaouther Ben Hanias The Voice of Hind Rajab (2025) som blander fiksjon med dokumentariske elementer og David Wachsmanns Two Kids a Day (2022). I sistnevnte brukes overvåkningsmateriale fra avhørsrom til å vise hvordan israelske militære systematisk – og i gjennomsnitt – kidnapper to palestinske barn per natt, forhører dem og setter dem i fengsel. Eller tar dem som gisler. For ikke å nevne den norske co-produksjonen og Oscar-vinneren No Other Land (2024). Men det er én film jeg ofte kommer tilbake til: Göran Hugo Olssons over tre timer lange dokumentar med den lite clickbait-vennlige tittelen: Israel – Palestina på svensk TV 1958–1989.
