I Z nummer 4 1999 med temaet «Amatør» trykket vi en artikkel av Eric Arguillère som stilte spørsmålstegn ved filmens teori med utgangspunkt i Bruno Dumonts film ‘Mennesket’ og Berit Nesheims film ‘Evas øye’. Arguillère foreslår opprettelsen av en ny filmteori «Biurgien» – kunsten å skape liv – som skal håndtere et fagfelt der man etter hans mening ikke kan forlite seg på verbaliteten og de kjente ordene. Arguillère forsøkte å starte en grunnleggende filmteoretisk debatt i vårt magre filmmiljø. I den følgende artikkelen tar Asbjørn Grønstad opp tråden fra Arguillère. Filmteori på dette nivået er ikke helt lett stoff. Vi mener likevel det har sin plass i et allment filmkulturelt tidsskrift som Z. Her er tankestoff både til dem som lager film, dem som skriver om film og til et publikum som er opptatt av det levende bildet og hvordan det påvirker oss.
