Helt siden han slo gjennom med Kids i 1995 har Larry Clark vært en trofast og pålitelig kilde til kontrovers og skandale. Satt pris på – om aldri virkelig elsket- og hatet med en blanding av moralsk indignasjon og hysterisk, rettferdig harme man sjelden ser rettet mot filmskapere i våre dager, har han befestet sin posisjon i den offentlige bevissthet som en av den amerikanske independentfilmens mest omdiskuterte auteurer. 24 år før spillefilmdebuten hadde han slått gjennom med et mindre, mer sekterisk brak med fotoboken Tulsa i 1971, som inneholder kimen til det vi i dag anser for det typisk clarkse.
