Jeg har tenkt på det lange, men ikke våget å si det. Nå får det bære eller briste. Sannheten må fram. Den norske spillefilmens gode navn og rykte må gjenopprettes. For er det ikke egentlig slik at norske filmregissører stadig lager håndverksmessig solide filmer som behandler mer eller mindre alvorlige temaer på en seriøs måte?
