I denne artikkelen vil jeg oppsummere situasjonen i Norge når det gjelder filmkunnskap, se på holdninger til fagområdet og forsøke å antyde sannsynlige muligheter for fremtiden. Jeg skiller ikke så skarpt mellom skole og fritid, men ser begrepet utdanning i et videre perspektiv, hvor det vesentlige er muligheten for det enkelte barns personlige vekst i samspill med samfunnet omkring: hjem og familie, vennekrets, fritidsklubber osv.
