I skrivende stund har regnet stilnet igjen, og sola kikker atter fram over hustakene i denne min lille Sørlandske oase. Jeg går stille gjennom rommet mitt, dette hjemmekoselige krypinnet jeg har leid for en snau uke på Kortfilmfestival i Grimstad. Og «følelsan dæm slit i mæ», sang Åge, han gikk også stilt igjennom rommet. Jeg setter pipa i munnviken og skjenker meg en ny Jameson. Jeg ser ut over fjorden og er mer i kontakt med følelsene mine enn på lenge, og noen, for eksempel Tom Gulbrandsen, vill ha kalt dette følingi fjæra.
