Hva er egentlig normalt i en familie? I Anders Davidsens helstøpte fortelling om tilslørte barndomsminner, blir et innbrudd starten på vanskelige erkjennelser for 18 år gamle Emil. I rotet etter innbruddet finner kjæresten noen bilder av Emil og moren nakne i badekaret, som vekker voldsomme mistanker. Detaljene som kommer frem om bildene, gjør situasjonen litt mindre tvetydig. Emils tiltagende tungsinn reflekteres i nedtrukne gardiner og mørke murstensvegger.
Emil går først i forsvarsposisjon, men så begynner han å huske ting fra barndommen som han tilsynelatende har fortrengt. Filmen kulminerer i en skjellsettende konfrontasjon med moren, og tvilen om hva som egentlig er skjedd forlater aldri tilskueren. Vi får ingen entydig oppklaring eller forløsning og her ligger også en av filmens mange store styrker.
Stjålne minner fremstår som en av de både filmisk og fortellermessig sterkeste filmene i årets norske kortfilmprogram. Den er mørk og helstøpt, uhyre velspilt. Jørgen Cleve Broch er et stortalent. Filmen lykkes med å vekke nysgjerrighet for flere karakterer på kort tid. Vi møter både Emil, kjæreste, lillebror og mor. Særlig sistnevnte, spilt av Turid Rivertz Vatne, gjør stort inntrykk i en svært uttrykksfull og ubehagelig konfrontasjon.
Filmen bygger på en utrolig interessant premiss som utvilsomt legger grunnlaget for en lenger filmfortelling. Det er dermed ikke sagt at kortfilmen ikke er nok som helhet i seg selv, men nysgjerrigheten er ugjenkallelig vekket.
