Det siste tiåret har metoo vært et aktuelt tema for en hel del kortfilm. Naturlig nok, ubalansen i et forhold der den ene bruker sin maktposisjon for å få seksuell eller emosjonelt innpass hos den andre, kan være en sterk og effektiv motor for en kortfilm.
Kanskje farget av denne erfaringen, er det fort gjort å tenke i disse baner når vi med The One befinner oss i et kontorlokale, og ser en mann lengte etter en kvinne. Han ser henne til og med for seg i brudekjole. Han piner etter henne. Har vi kanskje her å gjøre med en mann som ikke gjenkjenner et høflig, kollegialt smil, men heller tolker alt som flørt og flammende interesse?
Hans lengten etter henne er akkompagnert av en sløy beat med synthlyder, og sexy bokstromme-rytme. Tenk lydsporet til en mykpornofilm. Men når han endelig tar mot til seg for å snakke med henne, viser det seg at hun skal slutte. I det minste får han et hei og et smil fra henne.
Kanskje er det med vilje filmen etterlater rom for tolkning, eller kanskje er det bare undertegnede som antar at relasjonen befinner seg mest i Jens sitt hode. Filmens neste del er i hvert fall vel så interessant om man ikke er helt sikker på om dette forholdet er ekte eller ikke. Jens og noen guttevenner er samlet rundt et bord. De sitter i et dekadent kjøkken, laget av mørkt, luksuriøst tre, og scenen oser myk mann. De er pene i tøyet, monsteraen er velholdt, de lager gnocchi for hånd, og den ene vennen koser med en katt.
Det er levende lys på bordet, vi ser dem i totalbilde, der de sitter på hver sin side av bordet, med Jens i midten, som en blond Jesus i stripete piquetskjorte, klar for, om ikke nattverd, så i hvert fall et hyggelig måltid med noen venner. Mens de lager mat, forteller Jens om kjæresten Maja, og hvordan det at de fant hverandre har «vært helt rom-com».
Dialogen mellom karakterene flyter lett, de er morsomme, noen ganger ertende. Jens begynner å snakke om prevensjon for kvinner, og hvor mange bivirkninger som følger med. Guttene er opplyste, omtenksomme menn som bryr seg om sine kjæresters hormonelle utfordringer, her er det ikke noe guttastemning og sleivete misygoni. Dette står i fin kontrast til hvordan Jens åpenbart forsøker å vri samtalen en bestemt vei, og at vi (eller i hvert fall jeg) ikke kan være helt sikre på om han er en av de gode guttene, eller om han egentlig kanskje er litt mer tvilsom.
Kamera går tettere på Jens, han penser samtalen mer og mer inn på hvordan prevensjonsproblemene påvirker ham. Etter hvert som han må bruke kondom, så er det ikke det samme lenger. Er det lov å slå opp med drømmedama, bare fordi man ikke liker å bruke dong?
The One er en innbydende kortfilm som lager et fint tablå der diskusjonen mellom guttene utfolder seg naturlig. Kanskje hadde det vært nok med bare denne scenen, uten det som skjer før og etter? Det er i hvert fall her filmens hjerte ligger, med Jens i midten, mens man lurer på om man kan tro ham eller ikke.
