Hvor ærlig er du med vennene dine om hvordan det går i kjæresteforholdet ditt? Skryter du av hans fineste sider, eller bruker du heller tida med venninner til å klage over hans slitsomme vaner?
Breakup Season starter med en klassisk romcom-montasje, der jenta på voiceover forteller fine ting om kjæresten, mens vi ser hverdagslige gjøremål. Han ser på henne med et varmt smil mens hun vasker gulvet. Til tonene av søtladen gitarklimpring får vi høre og se at han liker å hjelpe folk å flytte, og at han synger i dusjen. Så legger hun til at syngingen skjer tidlig på morgenen mens hun forsøker å sove. Nå er gitarmusikken borte, og jenta fortsetter å fortelle om hvor irriterende det er at typen slenger det våte håndkle på gulvet, selv om hun har sagt igjen og igjen at det ødelegger parketten. Vi ser henne mens hun fortsatt ligger i sengen og forsøker å sove, men nå er hun ikke lenger alene. Ved siden av henne sitter en annen jente. Hun er påkledd, til og med med utejakke og skjerf. Hun begynner å prate, og midt i setningen hennes får vi se begge jentene sitte på en benk og prate sammen – nå er de begge i uteklær.
Dette er en kortfilm som er stødig i sitt formspråk, som får til å sjonglere jentenes dialog på benken med visuelle glimt inn i parforholdet. Flere ganger ser vi de jakkekledde jentene i situasjonen, der de også bivåner det jenta forteller om, før de så er tilbake på benken, og prater videre. Dialogen er morsom og herlig konkret («Han er en sånn som skiller plasten fra brødposen, når han kaster det. Hver for seg»). Og etter hvert som det blir mørkt og jentene beveger seg fra benken på en kirkegård, og bare rusler rundt i mørke Oslo og prater, skaper filmen rommene som oppstår mellom venner når de egentlig har samtalen «Er det normalt at vi har det sånn?» som alltid er en skummel måte å blottlegge seg på. Enten får man et «ja, det er helt normalt å ha det sånn» tilbake, eller et langt skumlere «er du gal, det er et stort, rødt flagg.»
