Robin Jensen mottok i år Gullstolen for beste kortdokumentar med Time of Plenty, et vitalt filmessay med utgangspunkt i Rapa Nui (Påskeøya). Ved hjelp av animasjon og arkivmateriale veves historie, forskning og satire sammen til en eneste stor og kraftfull filmkollasje. Det hele starter i verdensrommet, med Voyager 1 som NASA skjøt opp i 1977, med «The Golden Record» full av kuratert materiale for å kommunisere hvem vi er, i følge med et kart. Herfra går filmreisen til Rapa Nui, den isolerte stillehavsøya hvor polynesierne slo seg ned for tusen år siden.
Jensen lar tre animerte steinansikter diskutere narrativet og gåtene som kretser rundt Påskeøya – hvor de hugget ned skog og ressurser for å lage stadig større statuer, og samtidig ødela selve livsgrunnlaget sitt. Steinansiktenes stemmer tilhører fagmennesker, og er en leken bruk av informasjonskilder. Hele tiden beveger Time of Plenty seg som en pendel mellom moralfortellinger om menneskelig grådighet og forventa undergang på den ene siden, og vår evinnelige tilpasningsevne på den andre, som sikrer oss utvikling og fremdrift. Fortida ses opp mot nåtida – fra moai-statuer til skyskrapere, kjøttindustri, cruiseskip, klimakrise og Elon Musk.
Renate Reinsves stemme ligger over skuet som en rød tråd og historieforteller. Kortfilmen har intens driv, på en assosiativ tankerekke mot stadig større spørsmål – det hele klippet sammen av Hilde Bjørnstad, Torkel Gjørv og Jensen selv. Vi får se Rapa Nui i dag, redusert til en turistattraksjon – før vi returnerer til Voyager 1, som i 1990 tok et bilde av jorda og avslørte hvor avgrensa og alene vi faktisk er. I likhet med stillehavsøya … om vi skulle gå tom for ressurser. «The Golden Record» tolkes med ett som en eneste stor, grotesk turistbrosjyre, sendt ut i kosmos, med veibeskrivelse til attraksjonen. Og filmen spør: dersom noen der ute skulle finne oss en gang i fremtida, hva vil være igjen å se?
