Thea Mendez Okkelmo har både regi, manus og klipp på den særs elegante kortfiksjonen Symptomer i landskapet. Vi befinner oss i et øde landskap, omringet av sjø, hvor to unge menn driver med fuglekikking. Skuet er fåmælt, men lydbildet ved Eskil Kälvemark er likevel uhyre rikt – fullt av bølgeslag, vind og vær. Naturen er så tydelig til stede, i bildet og rundt oss. Seeropplevelsen føles taktil, nesten fysisk.
Vi følger mennene fra avstand, mens de beveger seg gjennom gress og sand, langs havkanten og skjær. Noen ganger får vi se det de ser, en point-of-view gjennom kikkert eller varmekamera. Den mest erfarne fuglekikkeren (Magnus Hippe Brun) legger ikke merke til at vennen hans (Kir Sigumfeldt) i stor grad observerer ham, og ikke de lokale fugleartene. På et tidspunkt ser vi Brun nede ved strandkanten, avløst av ultranære bilder av fingre som klør og graver i nakkegropa. Lyden av kløe forsterkes, til mannen faller på kne, overgitt til plagene.
Senere på kvelden åpner han opp om situasjonen. Sier han har vært hos legen, som vil henvise ham til psykolog. Selv er han overbevist om at det er noe fysisk. – Jeg har tenkt på om det er all den mikroplasten som vi tar opp. Om det liksom … jeg vet ikke, kribler rundt i kroppen min. Mens han snakker, høres bålet ut som knitrende plast. Brynjar Evensens kamera går nok en gang nært, inn mot hånda hans, og det synes å bevege seg noe der, under huden, mellom blodårene, i kjøttet.
Symptomer i landskapet er en smart, estetisk og atmosfærisk kortfilm som lar mye bli sagt, følt og tenkt gjennom få ord og knapp handling. En svært sanselig skildring av kroppslig uro og økologisk angst, satt til et naturlandskap og fauna kjent for å være ofre for alvorlig plastforurensing. Mest av alt sier imidlertid filmen noe om vennskap og lindringen som kan ligge i å flytte blikket fra seg selv og over på et annet menneske. For i nattetimene, etter mye søvnløs kløe og uro, foreslår Sigumfeldt at Brun kan overføre sin tvangsprega atferd på ham. Filmet med varmekamera, i ekspressive gule, oransje og lilla farger, får han lov til å føre neglene opp og ned langs vennens rygg, helt til pusten blir rolig og tung i takt med bølgene utenfor.
