Regi: Aleksander Johan Andreassen ǀ Manus: Eivind Hofstad Evjemo ǀ Med: Alma Bø, Sigrid Marie Kittelsaa Vesaas 2025 ǀ 17 minutter

Følelsen av å tegne kritt på asfalt, nuppete hansker på kald vinterstein. Taktiliteten leder an i denne barnlige utforskningen av verden rundt oss.

Med tidligere gullstolvinner Aleksander Johan Andreassen på regi, og kritikeryndling og forfatter Eivind Hofstad Evjemo på manus er det solide krefter bak denne filmen som beveger seg i feltet mellom dokumentar, fiksjon og kunstfilm. Resultatet er en filmopplevelse som setter seg i kroppen.

En voiceover gjenkaller et barndomsminne av den første berusende frihetsfølelsen, men også forståelsen av sammenheng i livet. Barnet i fortellingen relaterer seg til livets objekter, både mennesker og gangtunneler. Visuelt utforskes de fysiske tingene vi omgir oss med, med en sterk nerve av lek og frihet. Oppmerksomheten rettes mot hverdagslige objekter i det offentlige rom, som sett gjennom barnets blikk blir uutforskede flater og linjer, teksturer og lyder. Skuespillerne leker med statuer, rekkverk og veiskilt, vi møter en gruppe som driver parkour, altså lek for voksne. Og hva er vel lek annet enn frihet?

Symbiosen mellom tekst og bilde er god, de to elementene informerer hverandre i like stor grad. Den stillferdige og alvorlige minen hos skuespillerne mens de for eksempel ligger opp-ned i en trapp minner oss på at det tross alt handler om store, viktige saker. I teksten finner barnet frihet og lykke gjennom å forstå hvordan alt henger sammen, og filmen formidler det samme budskapet. Livet vil føles mer meningsfylt gjennom større bevissthet rettet utover mot verden omkring oss, og gi litt slipp på oss selv.

Kari Nøst Hegseth